Ole Jakob aka Salami-kongen! Grilstads desidert største fan, som har spist Jubelsalami på brødskiva hver eneste dag, helt siden han gikk i barnehagen!
Grovt regnet, rundt 16.000 skiver rein jubel! Det er nemlig den samme gutten som tok et valg da Covid-19 satte en stopper for fotballtreninger, og begynte å løpe i stedet. Keeperhanskene ble byttet ut med løpesko og dette har virkelig gitt resultater. Distansen er 800m, målet er deltagelse i OL 2024 og finaleplass i OL 2028. Vi i Grilstad skal være med på veien!
Under kan du lese Ole Jakobs egen oppsummering av sesongen. Vi gleder oss allerede til neste sesong starter.
Hei, Ole Jakob! Hvordan har sesongen gått?
Det var helt bevisst å løpe en rask førsterunde i forsøket i VM. Tidligere i sesongen har jeg slitt med å starte hardt nok på den første runden, og ville se hvordan jeg responderte på en hard åpning. Det jeg tar med meg fra dette er at kroppen føltes bra de første 400m, og hvis jeg hadde vært i den formen jeg var i starten av sesongen kunne resultatet vært veldig annerledes.
VM i Budapest var det 4. mesterskapet mitt på rad denne sesongen. Dette har gjort at jeg har fått trent litt lite, noe som forklarer hvorfor formen ikke var helt der den skulle være. Men alt i alt et mesterskap som jeg tar med meg mye lærdom som jeg skal bruke til neste års sesong.
Bilder fra VM:
Sesongen 2023 har bestått av opp og nedturer. Det første løpet mitt ble preget av mye nerver som har vært en rød tråd gjennom hele sesongen. Jeg skal gå til en profesjonell idrettspsykolog angående nervene mine for å få noen hjelpemidler for at jeg skal bruke det til noe positivt og ikke negativt. Selv om det første løpet var dårlig så var de neste løpene rett etter ganske så bra, og jeg nærmet meg pers for vært løp.
Etter at jeg hadde vært på markedsdagen til Grilstad løp jeg 1000m i Gøteborg. Dette var det første løpet som jeg virkelig følte var bra. Her satte jeg U23 rekord, og er nr. 3 gjennom alle tider i Norge, bare bak Vebjørn Rodal og Filip Ingebrigtsen. 1,5 uke etter satte jeg personlig rekord på 800m med 1,3 sekunder (1.45,75), noe som fortsatt er persen min. Selv om det var pers med ganske mye så følte jeg fortsatt at jeg hadde mere inne, men jeg klarte ikke å få ut dette i konkurranser senere i sesongen. Dette var også den siste 800m før jeg startet med mesterskap perioden.
Det første mesterskapet jeg deltok på var NM. NM var en opptur, og jeg endte på toppen av pallen. Jeg hadde lyst til å løpe enda fortere, men det viktigste var å komme først over mål, og det klarte jeg. Det neste mesterskapet var U23 EM. Dette var et mesterskap som ble preget mye av nerver. Jeg løp meg til en finale, men i finalen stemte ikke kroppen. Jeg hadde vært veldig nervøs i forkant av finalen, og følte meg veldig tom i kroppen. Jeg endte på 8 plass i finalen, noe som jeg er ganske skuffet over.
Etter dette mesterskapet så tok jeg en liten uke «ferietreningsleir» i Trøndelag og besøkte noen familie venner på Berkåk. Her hadde jeg også gleden av å ha en treningsøkt med Vebjørn Rodal.
Bilde fra treningen med Vebjørn:
Jeg dro rett fra Trøndelag til Kina hvor jeg løp student OL. Enn så lenge er dette kanskje det aller største og morsomste mesterskapet jeg har vært på. Sosialt sett så var mesterskapet en suksess, men prestasjonsmessig var det ikke like bra. Enda et mesterskap som ble preget mye av nerver. Jeg kvalifiserte meg videre til semifinalen, men et par taktiske feil i semien gjorde at jeg endte 0,03 sekunder bak en finale plass. Jeg var veldig skuffet denne dagen, men dagen endte bra når jeg fikk beskjed om uttaket til VM. Finale var helt klart målet her, men høyt forventningspress gjorde nok at jeg ble for nervøs og feilet.
Da jeg kom hjem fra Kina så ble jeg litt syk. Feber og en tett nese. Dette gjorde at jeg ikke fikk trent på 5 dager. Jeg fikk trent i en liten uke før jeg dro ned til Budapest og møtte resten av gjengen. Nivået på øktene var så som så, men jeg ga det en sjanse i forsøket, og endte opp med å være tilskuer resten av oppholde. Opplevelsen var ekstrem. Aldri før har jeg vært på en arena med flere folk, og en sinnsyk atmosfære. En positiv ting jeg tar med meg fra dette mesterskapet er at jeg ikke var nervøs. Det ga også mersmak på mer store løp og motivasjonen for å legge ned jobben som må til for å nå nye mål neste år er stor.
Nå skal jeg nyte to ukers pause før jobben mot 2024 begynner.
Takk for støtten i 2023 Grilstad, hilsen Ole Jakob!